Strømstøtte i 2026: regnestykket for deg og staten

Kort svar: I 2026 dekker strømstøtten 90 prosent av spotprisen over 77 øre/kWh uten mva. Norgespris er et alternativ på 40 øre uten mva. Staten har samtidig inntekter fra kraftsektoren, men skatt, utbytte og Statnetts flaskehalsinntekter må holdes fra hverandre.

Tallene på en strømregning kan regnes ut ganske presist. «Hva staten tjener på dyr strøm» er vanskeligere: Da må vi avklare hvilke inntekter som teller, hvem som mottar dem, og hvilket år de gjelder.

Slik beregnes strømstøtten

For en vanlig husholdning med rett til strømstøtte er beregningen i 2026:

Støtte per kWh = 90 % × den delen av spotprisen som overstiger 77 øre uten mva.

Støtten beregnes time for time og følger forbruket i den aktuelle timen. Taket er normalt 5 000 kWh per måned. Det er spotprisen i prisområdet som brukes, ikke strømleverandørens påslag eller månedsbeløp. Se NVEs beskrivelse av ordningen.

Eksempel: spotpris på 1 krone uten mva.

Post	Uten mva.	Med 25 % mva.
Spotpris	100 øre/kWh	125 øre/kWh
Støtte: 90 % av 23 øre	20,7 øre/kWh	25,875 øre/kWh
Kraftpris etter støtte	79,3 øre/kWh	99,125 øre/kWh

Det blir omtrent 99,13 øre/kWh med mva., før nettleie og leverandørens tillegg. Du betaler altså ikke bare ti prosent av hele strømprisen.

Husholdningsstrøm i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt for mva. Ikke bruk prisområdet alene som fasit for avgiftsstatus; avgiftsgrensene og prisområdene er forskjellige inndelinger.

Hva skiller Norgespris fra strømstøtte?

Norgespris er en statlig prisordning, ikke en strømleverandør. Du må fortsatt ha en strømavtale.

For perioden til og med 31. desember 2026 er prisen 40 øre/kWh uten mva., eller 50 øre med mva. Ordningen gjelder innenfor månedlige forbrukstak: 5 000 kWh for bolig og 1 000 kWh for fritidsbolig. Fritidsboliger omfattes ikke av den ordinære husholdningsstøtten.

Når spotprisen er høyere enn Norgespris, får du et fradrag. Når spotprisen er lavere, må du betale differansen opp til Norgespris. Leverandørpåslag, månedsbeløp og nettleie kommer i tillegg. Etter avbestillingsfristen på 14 dager bindes målepunktet ut 2026.

En sammenligning må derfor bruke forbruket ditt og prisene i ditt område. Én dyr dag forteller ikke hva resten av bindingstiden vil koste. Se forskjellen på spotpris, fastpris og Norgespris.

Hva har endret seg siden støtteordningen startet?

Strømstøtten startet i desember 2021, ikke høsten 2022. Både støtteandel og terskel er endret flere ganger. Fra september 2023 gikk beregningen fra månedsgjennomsnitt til timer.

Dette er viktig når historiske regninger sammenlignes. Dagens formel kan ikke uten videre brukes bakover i tid, og en måneds gjennomsnittspris gir ikke nøyaktig dagens støtte hvis pris og forbruk varierer gjennom måneden.

Hva er statens anslåtte utgift i 2026?

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2026 ble anslaget for strømstøtte og Norgespris, inkludert fjernvarme, økt fra 11,5 til 21,5 milliarder kroner.

Dette tallet beskriver forslaget på det tidspunktet. Det er ikke et endelig regnskap, og omfatter mer enn bare ordinær strømstøtte til husholdninger. Prisene, forbruket og hvor mange som velger Norgespris påvirker utbetalingen. Senere budsjettendringer og statsregnskapet må brukes for en endelig årsoversikt.

Hva får staten inn fra kraftsektoren?

Det er særlig disse inntektene det er nyttig å skille mellom:

Pengestrøm	Hva må vi passe på?
Skatt fra kraftprodusenter	Skatteinntekter er ikke det samme som produsentenes omsetning. Skatteregler, kostnader og prisavtaler påvirker beløpet.
Utbytte fra statlig eide selskaper	Utbytte er en utdeling av overskudd, ikke en ekstra inntekt på toppen av hele det samme overskuddet. Det kan komme året etter opptjeningen.
Kommunale og fylkeskommunale inntekter	Offentlig inntekt er ikke nødvendigvis statlig inntekt. Mange kraftverk har andre offentlige eiere enn staten.
Merverdiavgift	Avgiftsgrunnlaget og fritak må tas hensyn til. Ikke hele strømregningen behandles likt overalt.
Statnetts flaskehalsinntekter	Regulerte nettinntekter, ikke en fri inntektspost på statsbudsjettet.

Høyere kraftpriser kan øke flere av disse inntektene, men ikke nødvendigvis like mye eller i samme budsjettår. Sikringsavtaler og økte kostnader kan også påvirke selskapenes resultater.

Hvorfor blir «staten tjener X minus strømstøtten» ofte feil?

Et ryddig regnestykke trenger minst fire avklaringer:

1. Hvem teller vi? Staten alene, eller også kommuner, fylker og offentlige selskaper?
2. Hvilket år? Opptjent resultat, innbetalt skatt og utbetalt utbytte kan tilhøre ulike perioder.
3. Telles samme krone flere ganger? Ikke summer et selskaps samlede overskudd og utbyttet fra dette overskuddet.
4. Hva sammenligner vi med? Alle kraftinntekter er ikke merinntekter skapt av høye priser. Også et normalår ville gitt inntekter.

Uten disse avklaringene blir et stort «netto overskudd» fort misvisende. Det hindrer ikke en kritisk diskusjon om fordelingen, men gjør den etterprøvbar.

Les forklaringen på flaskehalsinntektene og artikkelen om utenlandskablene for de to vanligste sammenblandingene.

Hva kan du gjøre med din egen regning?

Begynn med strømregningen forklart: skill kraftpris fra nettleie, avgifter og leverandørtillegg. Bruk deretter strømpriskalkulatoren som et priseksempel, og sammenlign ditt historiske forbruk i Elhub Min side.

Har du Norgespris innenfor forbrukstaket, gir det normalt ikke lavere kraftpris å flytte forbruk mellom timer. Lavere totalforbruk, lavere påslag og bedre fordeling av samtidig effekt kan fortsatt redusere regningen.