Strømkablene: vedtak, prisvirkning og misforståelser

Kort svar: NordLink og North Sea Link ble godkjent i 2014 og kom i drift i 2021. De knytter Sør-Norge tettere til europeiske kraftpriser. Tidlige anslag om noen få øre i prisvirkning var modellresultater, ikke en garanti. Det er grunn til å undersøke forutsetningene kritisk, men høy strømpris alene dokumenterer ikke at politikerne ble villedet.

Debatten blir fort en blanding av tre forskjellige spørsmål: Hvorfor ble kablene bygget? Hvordan påvirker de prisene? Og fikk politikerne et godt nok beslutningsgrunnlag? Her holder vi disse spørsmålene fra hverandre.

Hvilke forbindelser snakker vi om?

Norge utveksler kraft gjennom både sjøkabler og kraftledninger på land. De to nyeste store sjøkablene er:

Forbindelse	Land	Nominell kapasitet	I drift
NordLink	Tyskland	1 400 MW	2021
North Sea Link	Storbritannia	1 400 MW	2021

Nominell kapasitet er en teknisk kapasitet, ikke et løfte om hvor mye som kan overføres til enhver tid. Driftsforhold og begrensninger i tilknyttet nett kan redusere tilgjengelig kapasitet.

Norge hadde allerede forbindelser til blant annet Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Baltic Cable og SwePol er ikke direkte kabler fra Norge, selv om de inngår i det sammenkoblede europeiske kraftsystemet. En tidligere versjon av artikkelen var upresis på dette punktet.

Tidslinjen: 2014 er ikke 2018

Konsesjonene til forbindelsene til Tyskland og Storbritannia ble gitt høsten 2014. Dette er dokumentert i regjeringens budsjettomtale.

Stortingets behandling av EUs tredje energimarkedspakke i 2018 kom senere. Debatten om energimarkedspakken og ACER er relevant for organiseringen av kraftmarkedet, men må ikke omtales som om Stortinget da godkjente de to kablene.

Et annet prosjekt, NorthConnect til Skottland, fikk avslag på konsesjonssøknaden i 2023. Det skal ikke blandes sammen med North Sea Link.

Hva sa de tidlige prisanslagene?

I regjeringens senere gjennomgang vises det til Statnetts analyse fra 2013, der de to forbindelsene samlet ble anslått å øke norske kraftpriser med 2–4 øre/kWh over analyseperioden. Se omtalen i energibudsjettet for 2023.

Et slikt tall er lett å lese som «kablene koster deg maksimalt fire øre». Det er ikke det det betyr:

• Beregningen sammenligner modellerte kraftmarkeder med og uten forbindelsene.
• Resultatet avhenger av forutsetninger om blant annet brenselspriser, ny produksjon og etterspørsel.
• Et gjennomsnitt over en lang periode sier ikke hvor stor virkningen er i en bestemt kriseuke.
• Virkningen kan være ulik mellom norske prisområder.

Det er dermed ikke riktig å måle treffsikkerheten ved å trekke strømprisen i 2013 fra strømprisen i 2022. Mye annet endret seg samtidig. En vurdering av kabelvirkningen må sammenligne situasjoner med ellers like forutsetninger.

Hvorfor kan eksport øke prisen?

Når produsenter kan selge kraft til et marked med høyere pris, øker verdien av kraften de har tilgjengelig. For vannkraft gjelder dette også verdien av vann som kan lagres og brukes senere. Koblingen påvirker derfor mer enn bare timene der en kabel er full.

Ved høye utenlandske priser kan dette trekke prisene i Sør-Norge opp. Når det er mye billig vindkraft i Europa, kan import trekke norske priser ned og spare vann i magasinene. Den faktiske virkningen avhenger av hele kraftsituasjonen, ikke bare om Norge er nettoeksportør gjennom året.

Begrensninger mellom norske prisområder gjør at utslagene heller ikke fordeles likt. En husholdning i Nord-Norge kan møte et helt annet prisnivå enn en husholdning i NO2.

Er kablene hele forklaringen på strømkrisen?

Nei. Den europeiske energikrisen, særlig dyr og knapp gass, endret prisene kraftig. Nedbør, magasinfylling, vind, forbruk og tilgjengelig produksjon påvirket også markedet.

Samtidig er ikke «gasskrise» og «kabelvirkning» konkurrerende forklaringer der bare én kan være riktig. En forbindelse kan overføre prisvirkningen av en krise som oppstår et annet sted. Spørsmålet er hvor stor prisforskjellen ville vært uten de nye forbindelsene, ikke om Europa hadde en krise.

Les også magasinanalysen for høsten 2026 og se nyeste tilgjengelige fyllingsgrader. Lav fylling er en relevant faktor, men er heller ikke alene en prisprognose.

Ble politikerne ført bak lyset?

Det tilgjengelige materialet vi viser til her dokumenterer vedtak og anslag. Det dokumenterer ikke at noen bevisst skjulte opplysninger for regjeringen eller Stortinget.

En mer etterprøvbar kritikk stiller konkrete spørsmål:

1. Var risikoen for andre brenselspriser og knapphet godt nok belyst?
2. Var forskjellen mellom samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet og husholdningenes strømregning tydelig?
3. Ble fordelingen mellom produsenter, nettkunder, stat og ulike landsdeler forklart?
4. Ble usikkerheten kommunisert like tydelig som hovedanslaget?

Et prosjekt kan være beregnet som samfunnsøkonomisk lønnsomt og likevel gi høyere regninger for enkelte grupper. Det er en fordelingsvirkning som må diskuteres åpent. Men en slik virkning er ikke i seg selv bevis for bedrag.

Hvor havner inntektene, og hva betaler du?

Kraftprodusenter får inntekter fra strømsalg. Nettselskapene får regulerte nettinntekter. Staten får blant annet skatt og eventuelt utbytte. Statnett får flaskehalsinntekter fra prisforskjeller i markedsoppgjøret. Dette er forskjellige pengestrømmer.

Vi forklarer Statnetts flaskehalsinntekter og bruken av pengene og hvorfor de ikke kan trekkes direkte fra strømstøtten.

For egen økonomi er det mer nyttig å sammenligne strømavtale, støtteordning og forbruk enn å bruke ett kabelanslag som fasit. Strømpriskalkulatoren viser prisberegningen for et tilgjengelig døgn. Den spår ikke resten av året.