Flaskehalsinntekter: hvor går Statnetts penger?

Kort svar: Statnett fikk 13,3 milliarder kroner i flaskehalsinntekter i 2025, opp fra 11,1 milliarder i 2024. Inntekten oppstår når kraft overføres mellom områder med ulik pris. Pengene er regulerte nettinntekter, ikke det samme som overskudd eller penger staten fritt kan bruke.

Høye strømregninger og store inntekter hos Statnett kan se ut som to sider av samme sak. Men regnestykket er mer presist enn at «Statnett tjener på dyr strøm». Det er forskjellen i pris mellom to områder som er avgjørende.

Hva er en flaskehals i strømnettet?

En ledning kan ikke overføre ubegrenset med kraft. Når overføringskapasiteten ikke er tilstrekkelig til å utjevne prisene mellom områder, kan det oppstå en flaskehals. Da kan for eksempel Sør-Norge og et naboland ha forskjellige priser i samme periode.

I det koblede kraftmarkedet gir denne prisforskjellen en inntekt i markedsoppgjøret. Det er ikke slik at Statnett handler strøm som en vanlig strømleverandør og selv velger å kjøpe billig og selge dyrt.

Et forenklet regneeksempel

Anta én time med:

• Pris i område A: 50 øre/kWh.
• Pris i område B: 100 øre/kWh.
• Overføring fra A til B: 1 000 MWh, altså 1 million kWh.

Da blir brutto flaskehalsinntekt 0,50 kr × 1 000 000 kWh = 500 000 kroner. På en utenlandsforbindelse med lik deling blir Statnetts andel 250 000 kroner.

Dette er et prinsippeksempel, ikke beregningen av et konkret kabeloppgjør. Tap, markedsordninger og korrigeringer kan påvirke de faktiske tallene. Dersom prisforskjellen er null, gir samme overføring ingen inntekt fra prisforskjellen.

Hvor store er inntektene?

År	Statnetts flaskehalsinntekter
2024	11 063 millioner kroner
2025	13 257 millioner kroner

Tallene kommer fra Statnetts årsrapport for 2025. Økningen var om lag 2,2 milliarder kroner. En tidligere versjon av denne artikkelen beskrev utviklingen fra 2024 som fallende. Det var feil og er rettet.

Bruk samme definisjon når du sammenligner år: samlede inntekter hos Statnett, inntekter på bare utenlandsforbindelsene og inntekter for begge kabelpartnere er ikke samme størrelse. Omregning fra euro gir dessuten en ekstra kilde til avvik.

Hvem får pengene?

På utenlandsforbindelsene deler Statnett normalt inntekten med systemoperatøren i det andre landet. Statnett mottar også flaskehalsinntekter knyttet til overføring mellom norske prisområder.

Bruken er regulert. Pengene kan brukes til å sikre eller øke overføringskapasiteten og tas hensyn til i tariffene. Dermed kan inntektene redusere det Statnett trenger å kreve inn fra nettkundene. Les Statnetts forklaring og løpende oversikt.

Det betyr likevel ikke at hver husholdning får akkurat sitt pristap tilbake. Fordelingen går gjennom tariff- og reguleringssystemet, og tidspunktet for inntekt og lavere tariff kan være forskjellig. Den lokale nettleien påvirkes også av nettselskapets egne kostnader.

Hvorfor er dette ikke Statnetts overskudd?

Et selskap kan ha store inntekter og samtidig betydelige kostnader og regulerte forpliktelser. Statnetts tillatte inntekt reguleres; forskjeller mellom innkrevd og tillatt inntekt håndteres over tid.

Derfor kan du ikke ta flaskehalsinntekten og kalle den «statens fortjeneste på kablene». Den er heller ikke en post som uten videre kan trekkes fra statsbudsjettets strømstøtte. Vi skiller pengestrømmene i regnestykket for strømstøtte og statens kraftinntekter.

Hva betyr dette for strømregningen din?

Store prisforskjeller kan gi inntekter som demper nettariffene, samtidig som du bor i området med dyr kraft. Begge deler kan være sant. Lavere tariff er ikke nødvendigvis nok til å oppveie høyere kraftpris.

Det er derfor nyttig å holde tre spørsmål fra hverandre:

1. Hva betaler du for strømmen? Det påvirkes av spotpris, avtale og støtteordning.
2. Hva betaler du for nettet? Det påvirkes av tariffene og forbruksmønsteret.
3. Hvordan fordeles kraftinntektene? Det er et eget spørsmål om skatt, eierskap og nettregulering.

Les strømregningen forklart eller bakgrunnen for strømkablene. For aktuelle magasintall, bruk fyllingsgradsoversikten.