Fyllingsgrad høsten 2026: mer vann, fortsatt lavt i sør

Status 15. oktober 2026: Norske vannmagasiner var 69,0 prosent fulle ved utgangen av uke 41, opp fra 63,4 prosent i uke 35. Mer høstvann har bedret nivået, men forskjellene er store: NO2 hadde 52,1 prosent, mens NO4 hadde 91,0 prosent.

Denne artikkelen ble først skrevet om de lave nivåene tidlig i september. Tallene og vurderingen er oppdatert med uke 41, som sluttet 11. oktober 2026. Vi har ikke beholdt uke 35 som om den beskriver situasjonen nå.

For nyere tall etter denne artikkelens oppdatering, se oversikten over fyllingsgrad. Der står måledatoen synlig.

Fyllingsgrad i uke 41, område for område

Område	Fyllingsgrad	Median, samme uke 2006–2025	Avvik fra median
NO1 – Sørøst-Norge	74,8 %	89,2 %	−14,4 prosentpoeng
NO2 – Sørvest-Norge	52,1 %	83,4 %	−31,3 prosentpoeng
NO3 – Midt-Norge	72,5 %	84,0 %	−11,5 prosentpoeng
NO4 – Nord-Norge	91,0 %	81,9 %	+9,1 prosentpoeng
NO5 – Vest-Norge	72,4 %	87,0 %	−14,6 prosentpoeng
Hele Norge	69,0 %	82,2 %	−13,2 prosentpoeng

Kilder: NVEs ukemelding for uke 41 og NVEs åpne datasett. Medianene er vår beregning av de 20 foregående årenes fyllingsgrad for samme uke. Avvikene er beregnet fra de viste, avrundede prosentene.

Nasjonalt nivå er ikke et enkelt snitt av de fem områdene. NO2 har langt større magasinkapasitet enn NO1, og teller derfor mer i landstallet. Vi bruker NVEs nasjonale serie.

Hva har endret seg siden september?

Fra uke 35 til uke 41 steg landstallet fra 63,4 til 69,0 prosent, en økning på 5,6 prosentpoeng. NO2 økte fra 45,9 til 52,1 prosent. Det er en bedring, men NO2 ligger fremdeles klart under sin historiske median for oktober.

Et nivå på 69 prosent kan være høyt om våren og lavt om høsten. Derfor sammenligner vi samme uke i tidligere år. Median er verdien midt i en sortert serie; den er ikke en sikkerhetsgrense eller et mål produsentene må treffe.

Hvor mye energi er lagret?

NVEs datasett oppgir omtrent 60,3 TWh lagret energi og 87,4 TWh kapasitet i uke 41. Én TWh er én milliard kWh.

Som en ren størrelsessammenligning tilsvarer 60,3 TWh omtrent 22 ukers forbruk ved en jevn årsreferanse på 140 TWh. Det betyr ikke at Norge har «22 uker til strømmen tar slutt». Forbruket er høyere om vinteren, ny nedbør kommer til, og vannkraften virker sammen med andre kraftkilder og utveksling.

Det er heller ikke mulig å flytte alt vann eller all kraft fritt mellom prisområdene. Nettbegrensninger gjør at et høyt nivå i nord ikke automatisk løser en stram situasjon i sør.

Hvorfor falt strømprisene i uke 41?

NVEs kraftsituasjonsrapport beskriver lavere gjennomsnittspriser i alle fem prisområder. Mer vindkraft i Norden og på kontinentet bidro, selv om kjøligere vær økte forbruket.

I deler av uken kunne Sør-Norge importere kraft og redusere vannkraftproduksjonen. Sør-Norge hadde samlet nettoimport denne uken. Det er et konkret eksempel på at import kan spare magasinvann, og at prisene påvirkes av mer enn den norske fyllingsgraden.

En produsent vurderer verdien av å bruke vannet nå opp mot å spare det. Lavere magasiner kan øke verdien av å vente, men høy vindproduksjon, mer tilsig eller svakere etterspørsel kan trekke prisene ned.

Kan eksport forklare de lave nivåene?

Eksport inngår i kraftbalansen, men et uketall beviser ikke at eksport alene er årsaken. Se også på tilsig, innenlandsk forbruk, produksjon og import i samme periode.

For å beregne hva nivået eller prisen ville vært uten en bestemt kabel, trenger man en modell for alternativet. Man kan ikke bare trekke eksporten fra produksjonen og anta at resten av markedet hadde vært uendret. Se gjennomgangen av utenlandskablene.

Hva betyr dette for strømregningen din?

Har du spotpris med strømstøtte? Følg prisområdet ditt og prisene etter støtte. Planlagt lading kan hjelpe, men en dyr uke er ikke et godt grunnlag for å love en hel vinters besparelse.

Har du Norgespris? Magasintallene endrer ikke den avtalte referanseprisen innenfor taket i 2026. Strømleverandørens tillegg og nettleie kommer fortsatt utenom.

Vurderer du energitiltak? Bruk flere prisforutsetninger. Et tiltak som bare lønner seg dersom én ekstrem prisuke gjentar seg i årevis, har et sårbart regnestykke.

Se strømavtaler og Norgespris, dagens strømpriser og tiltak som reduserer forbruket.

Dette bør du følge fremover

• Fyllingsgrad mot samme uke i tidligere år.
• Tilsig og nedbør i nedbørfeltene, ikke bare været der du bor.
• Temperatur, vindkraft og forbruk.
• Tilgjengelig kapasitet mellom områder og mot utlandet.
• NVEs samlede vurdering, ikke bare en enkelt magasinprosent.

Konklusjonen i uke 41: Mer vann enn tidlig i september, fortsatt tydelig underskudd mot historisk median i sør. Det gir grunn til å følge utviklingen, men ikke grunnlag for å fastslå vinterprisen eller varsle rasjonering.