Kjøpe brukt av privatperson: hvilke rettigheter har du?

Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.

Kort svar: Kjøper du brukt av en privatperson, gjelder kjøpsloven. Du har svakere vern enn i butikk, men ikke null: selv med «solgt som den er» kan du reklamere hvis tingen er i vesentlig dårligere stand enn forventet, eller selgeren løy eller holdt tilbake viktig informasjon. Fristen er 2 år, og tvister havner i forliksrådet.

«Kjøpt brukt privat, da er det bare å bite i det sure eplet.» Det er en seiglivet misforståelse. Kjøp mellom privatpersoner er ikke rettsløst, men reglene er andre enn når du handler i butikk, og det er verdt å vite forskjellen før du legger ut penger på bruktbilen, sofaen eller mobilen.

Kjøpsloven, ikke forbrukerkjøpsloven

Når begge parter er privatpersoner, er det kjøpsloven som gjelder, ikke den mer kjøpervennlige forbrukerkjøpsloven du er dekket av i butikk. To praktiske konsekvenser:

• Vernet er svakere. Terskelen for hva som regnes som en mangel, er høyere.
• Reklamasjonsfristen er 2 år, ikke 5. Den utvidede fristen for varige ting gjelder bare forbrukerkjøp fra næringsdrivende.

Men svakere er ikke det samme som fraværende. Er tingen ikke i samsvar med avtalen, har du fortsatt rett til å reagere.

«Solgt som den er» er ikke et frikort

De fleste bruktannonser selges med forbeholdet «som den er» eller «as is». Det flytter risikoen for skjulte feil over på deg, og er fullt lovlig mellom privatpersoner. Men loven setter tre grenser der du kan reklamere likevel:

1. Vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med ut fra prisen og opplysningene. Kjøpsloven § 19 fanger det klassiske tilfellet: bruktbilen til 90 000 kroner som har motorhavari to uker senere, uten at noe tydet på det.
2. Uriktige opplysninger. Sto det «nylig servicet, ingen kjente feil», og det ikke stemte, er det en mangel uansett forbehold.
3. Tilbakeholdt informasjon. Visste selgeren om en alvorlig feil og lot være å si det, hjelper ikke «som den er».

Kort sagt: forbeholdet dekker feil selgeren selv ikke kjente til og som er innenfor det du måtte forvente. Det dekker ikke løgn, fortielse eller katastrofer.

Hva kan du kreve?

Er det en mangel i lovens forstand, kan du kreve retting eller omlevering, prisavslag som svarer til feilen, eller å heve kjøpet hvis mangelen er vesentlig. Ved heving leverer du tingen tilbake og får pengene igjen. Har feilen påført deg et økonomisk tap, kan erstatning også være aktuelt.

Slik reduserer du risikoen før du kjøper

Det meste vinnes eller tapes før pengene skifter hender:

• Dokumentér annonsen. Ta skjermbilde av hele annonseteksten. Den er en del av avtalen, og annonser slettes.
• Still spørsmålene skriftlig. «Er det kjente feil? Røyk/dyr? Servicehistorikk?» på melding, ikke muntlig. Svarene blir bevis.
• Skriv kjøpekontrakt. Særlig på bil: en enkel kontrakt med kjøpesum, kilometerstand og partenes underskrift verner begge. Se sjekklisten vår for bruktbilkjøp og guiden til kjøpekontrakt og eierskifte.
• Undersøk tingen. Har du fått sjekket den og godtatt en synlig feil, kan du ikke reklamere på akkurat den etterpå.

Blir det tvist

Snakk først med selgeren, rolig og skriftlig, og vis konkret til hva som ble opplyst kontra hva du fant. Kommer dere ikke til enighet, er neste steg forliksrådet i kommunen, ikke Forbrukerklageutvalget, som bare behandler saker mot næringsdrivende. Forliksrådet er en billig og enkel tvisteløsning der du ikke trenger advokat. Se hvordan du bygger en god sak i guiden vår til å klage og vinne fram.

Kjøper du derimot av en forhandler eller butikk, også på nett, er du dekket av den sterkere reklamasjonsretten og har gjerne angrerett på kjøpet.